"Mamma må bare sjekke om hun har kreft"..

Som om man kan si det til ungene sine.. 

Det starta vell i slutten av november, hvor jeg oppdaga en kul som bare ble tydeligere.. En dag  ut i desember, hvor Sofie var til øresjekk hos legen,  spurte jeg om ikke han kunne kjenne på min nye leietaker i puppen, bare for å utelukke skummelheter. Reaksjonen ble alt annet enn jeg hadde håpa på... 

Et strengt og småekkelt blikk og én setning: Du må til mammografi! Det tok en halv dag (!) før jeg fikk brev i posten. (Med lyndue tydeligvis) St.olavs hadde ikke kapasitet NÅ, så de skulle sende meg til privat sykehus i Oslo. Etter en halv dag til fikk jeg masse brev om dill og dall, og på alle sto det; en kopi til meg, én til legen og en til kreftsenteret. Jo mer legene stressa med det og mer jeg leste ordet kreft på alle papirer jeg mottok, jo mer redd ble jeg. 



 

Tankene gikk sin egen vei også ble det febrilsk finnepånoeforåikketenke. -Det resulterte i råbra treningsøkter, så ryddig leilighet som jeg sjelden har, skikkelig effektiv studering og storfokus på jul og alt annet enn den dustete puppebeboeren. 

I romjula ringte de fra sykehuset og sa; Når til uka har du tid?" OÆÆÆÆÆ gikk igjennom hue mitt da!! Til uka??Nå?? Men... men... Hadde jo selvfølgelig veldig lyst til å få sjekka det men om det var dårlige nyheter så vil jeg ikke høre det! Jeg kan ikke ha noe sånt nå! Jeg er alenemor. Jeg er student. Jeg skal da bli ferdig med studier. Hvem skal ta vare på ungene mine i hele prosessen? Hva hvis det går skikkelig ille, hvem skal ta vare på ungene da?? Spesielt Sofie som ikke har noen andre enn meg. Det er sååå mye som går gjennom hue når man plutselig får en sånn beskjed.  

I går gikk jeg med magevondt ut av en annen verden (noe jeg alltid får når jeg har for mye å tenke på) og i natt har jeg vært oppe med Marius som hadde falsk krupp, så dette starta bra!  Heldigvis har jeg verdens snilleste foreldre som har tatt seg av Marius hjemme i dag og henting av de to andre i bhg og alt som skal til frem til sengetid så jeg er virkelig evig takknemlig for alt dere har gjort for meg i dag♡♡ 

Reisa til Værnes og gikk fint, og minus hompedompeturbulens på tur opp og ned gikk turen til Gardermoen også passe greit. -Men har funnet ut at mitt lave blodtrykk ikke digger flyturer da😣 Kjennes ut som jeg har vært på nippen til å svime av nesten hver gang de siste turene😒 Flybuss til Nationaltheatret også gikk jeg derfra😊 -Det er godt gjort til ei som har like god retningssans som en påkjørt struts i snøstorm bare så det er sagt.😆😎

Men både til og fra Frogner hadde jeg verdens besteste venn som hjalp meg både med psyken og retninger da så tusen millioner takk Aleksander♡ Du er en engel😙

Undersøkelsen starta med Ultralyd. Etter 3 svangerskap og latterlig stor interesse lærer man fort å tolke ultralydbilder, og til og med jeg så bønna med en gang på skjermen😰 Jeg prøvde iherdig å tolke noe fra blikket hennes samtidig som jeg ble lykkelig over at den var hvit. Har ikke jeg lært at hvite ting er fett?? Før jeg rakk å analysere mer spurte damen; "Har du gått ned mye i vekt?" "Eh.. ja", svarte jeg litt spørrende.. Når man går ned i vekt forvinner ofte fettet fra puppene først og da er det helt noemalt å kjenne "nye" kuler (altså fettkuler), som bare har vært godt innpakka før. 😀😀😀😀😀 Etter masse beføling,slenging hit og dit, bilder i hytt og pine med både ultralyd og mammografi, så var konklusjonen at jeg har to friske pupper som skal få være så fettete dem bare vil😁😁😁😁 

Jeg ble til og med sjekka opp av en latterlig handsome fyr på tur hjem også, så jeg tror det syntes at jeg var et vandrende lykketroll😅😁😁 Resten av turen hjem gikk superfint,og jeg elsker alt og alle bittelitt mer i dag bare fordi jeg kan og jeg vil!😄❤ 


Mine turistbilder kort oppsummert😇: Fikk tid til masse studering mellom venting på fly, vakker solnedgang på Frogner, Bjørknes Høyskole, en superhappy Cathrine som hadde kommet hjem til barn og sofa, en tragisk ekkel og bratt nedgang til Nationaltheatret, ny parfyme fra #VictorogRolf og min lille tusletur i Oslo🤗
 

Og onceagain tusen millioner takk til #mamma og #pappa og alle som har kryssa fingre og tær, og tenkt på meg i dag😇 Føleslse av at legene blåser opp en sak du ikke tenker er så ille er helt grusom å gå å vente på, så all støtte har virkelig hjulpet♡ 

#brystkreft #følermedallesomfåretnegativtsvar #lykkerus #lykkelig #nytlivet #mammablogg #life 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Cathrine

Cathrine

27, Orkdal

Ei ung frøken på 26 år. Som har 3 fantastiske barn og forguder dem mer enn selve livet 💙💖

Kategorier

Arkiv

hits